Nyromantikken

Nyromantikken er navnet på perioden som var fra 1890-1900. Denne perioden var en reaksjon på gamle tanker og ideer fra realismen.

Det er noen fellestrekk ved romantikken og nyromantikken, men jeg vil fokusere mest på forskjellene, og hva som kjennetegner nyromantikken.

Romantikken tidlig på 1800-tallet hadde dyrket den geniale dikteren, den var religiøs, nasjonal og en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstiden. Nyromantikken var jeg-sentrert, men uten overdrevne forestillinger om dikteren. Den var heller ikke nasjonal eller særlig religiøs.

Men i likhet med de tidligere romantikerne var nyromantikerne opptatt av fantasi, av det irrasjonelle, det mystiske og uforklarlige.

Nyromantikken var en tid da skildringene i litteraturen ikke måtte være sanne, for det viktigste var å få beskrevet menneskets indre sjeleliv og selvfølgelig den gammeldagse og uberørte naturen.

Kjennetegn for nyromantikken er at enkeltmennesket og deres følelser blir satt i sentrum. Følelser som sjalusi, angst, fremmedfølelse og lykke.

To diktere som har stor betydning og som står sterkt i nyromantikken er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder.

Knut Hamsun ble født i 1859 i Lom i Gudbrandsdalen. Hans opprinnelige navn var Knut Pedersen.

Hamsun har hatt en enorm stor innflytelse på norsk og europeisk litteratur, og i 1920 fikk han nobelsprisen i litteratur.

I februar 1952 døde Knut Hamsum, i sitt eget hjem i Nørholm.

Sigbjørn Obstfelder ble dødt i Stavanger i 1866. Obstfelder hadde ikke sett for seg å bli forfatter, men da en venn av han som var kunsthistoriker oppmuntret han til det valgte han å skrive. Fra 1892 gikk han inn for å leve av skrivingen. Helt siden Obstfelder gikk på gymnaset har han skrevet små fortellinger, dikt og artikler, men nå kom han inn i et miljø som ga han selvtillit og tro på sin egen evne og begavelse.

Sigbjørn Obstfelder ble plutselig syk og døde av tuberkulose bare 33 år gammel. Han var en særpreget forfatter, og fikk en stor plass i litteraturhistorien til tross for hans korte liv.

"Jeg ser" er vel det mest kjente diktet av Sigbjørn Obstfelder. Temaet i diktet er angst for det ukjente, ensomhet, og forvirring. Dette kommer frem av den pessimistiske måten forfatteren formidler sine inntrykk og følelser på. Obstfelders liv var på mange måter preget av uro og rastløshet, og han var til tider plaget av psykiske lidelser. Det er derfor mulig å trekke paralleller ved jeg-personen i diktet, og forfatteren. Obstfelder reiste mye, så diktet kan være en slags beskrivelse av hvordan han stadig opplevde å komme til nye byer.

http://www.snl.no/Knut_Hamsun
http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/nyromantikken.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder